torsdag, august 07, 2008

denne gutten...

...gjør meg så
.lykkelig
.fasinert
.bekymret
.imponert
.sliten
.stolt
.overveldet av følelser
...som å kjøre berg- og dalbane hver dag...

8 kommentarer:

Klarafina sa...

Hei!
Du må gjerne linke til meg. Det gjor meg bare glad.
Du tar de nydeligste forografier!

Tove sa...

Link i vei - då gjer eg det same! Ser forresten at vi har fleire felles interesser; bokser og notisbøker.... Har vore på byrunde med familien i dag, og kva er det mest av i handlenetta når me kjem heim? Bokser, notisbøker og scrappeutstyr..... Ha ein fin kveld!

Gunn Beate sa...

Så fine bilder du tar. Og for noen fine gutter. Øynene til Mikael er så fine! Jeg møtte en dame som het Sølvi en gang, gjennom jobben min som journalist. Hun har autisme, og åpnet øynene mine for dem som lever sitt liv i en verden som er skeptisk til alt som er annerledes. (Du kan lese om henne her http://www.gunnbeate.no/arbeidsprover/paragrafrytteri/ , hvis du vil.)

Ønsker deg og familien en god dag - jeg kommer til å stikke innom og se hvordan dere har det :) hvis jeg får linke ;)

Lilo sa...

Vilket jättefint foto! Du tar många fina bilder tycker jag! Självklart får du länka till mig, vad glad jag blir!

Joanna sa...

Så flotte bilete av guten din...

Eg sleit litt med å linke til deg, fekk heile tida feilmeldinger, men no er det i orden :O)


Ha ein fin dag, her har vi endeleg fått tilbake sola.. JUUUHHUU

Gunn Beate sa...

Hei, selvsagt kan du vise frem artikkelen til de du vil :) Så hyggelig at du likte den. Det er den saken jeg husker best av alle jeg har skrevet over 14 år....

CosiFanTutta sa...

Heisan, ny på norskeinteriørblogger og tar en snartur innom bloggene på siden. Din har nydelig bilder! MÅTTE bare kommentere det du skriver om din sønn, jeg synes du sa så mye med få ord. Selv om jeg har jobbet med nokså "rampete" gutter og jenter/kvinner og menn med autisme i 12 år (og kommer nok til å fortsette med det), så kan jeg ikke sette meg inn i hvordan det er å være mor. Jeg kan gå hjem klokken fire, det kan ikke du. Jeg beundrer deg og din familie for at dere får det til. FLOTT at han er på avlasning innimellom, sånn at du får anledning til å savnet han litt :o)
Bildene på din sønn sin blogg er så fantastisk autistiske at jeg ble helt rørt. Håper han liker kommentarer. Kan du være så snill og hilse til en tålmodig storebror? :o)

Märtas Moster sa...

Vad vackert skrivet om din pojke!