torsdag, april 30, 2009

snufs…

DSC_0249 copy

Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord
.


De kom til denne verden,
det vanskelige sted,
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.


DSC_0251 copy

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.


Vi har vår eng og åker.
Vi har vår kjøpmannsskap.
Og vi beregner livet
i vinning eller tap.


DSC_0294 copy

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.


Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.


DSC_0297 copy

Da blir det kanskje lettest
for disse små, fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.


Og gleden er så deilig.
Men sorgen er så trist
.Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.


DSC_0281 copy

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter,
vår søster og vår bror.


~ Inger Hagerup ~
1905-1985

snufs…snufs…

7 kommentarer:

Frk. T sa...

Dette er et tankefullt og fint vers. Jeg har lest det flere ganger...

Mikael er heldig som har en så flott mamma som deg!

Ha en fin helg,

Klem: )

Villmarkstausa sa...

Ta vare på øyeblikket;-)) Denne sangen er bare helt nydelig. Har jobbet mange år i et bofelleskap. Nå jobber jeg med psyk.rehab for trafikkskadde.......Ha en fin helg!!

Lavendelheimen sa...

Åå... dette diktet minner meg sånn om Ive, fadderjenta mi. Det sier så mye, det diktet :)

Camilla Jørgine sa...

Å, dette diktet er berre nydeleg og ei fantastisk utvalg av gode og "riktige" ord!!

Miriam Elisabeth sa...

Vakker og rørende tekst med flotte bilder til :')

Sissel sa...

Lenge siden jeg har vært inne hos deg nå - håper alt bare står bra til!
Et alldeles nydelig dikt..

Mange flotte bilder hos deg med vårstemning! Den kjolen (fra NoaNoa) så utrolig søt ut! jeg håper du vinner konkurransen :) Jeg krysser i alle fall fingrene!

Guttemamma sa...

Ja, dette er bare snufs og snufs. Tara, tenk for en lykke for Mikael at DU er mamma'n hans, har tenkt så mye på det du skrev til meg for en stund siden, Mikael var på avlastning og du gledet deg sånn til å hente han. Og jeg kan ikke forstille meg hvor slitsomt det må være, men allikevel-klart du gledet deg. Og det var så fint skrevet synes jeg...håper du forstår,ikke så lett å forklare når en skriver...
varm klem