onsdag, mai 06, 2009

en søt anderledes-historie…

DSC_0421 copy

mikael har vært på Mcdonalds…og drikker alltid melk til:)

DSC_0420 copy

typisk mikael…hver gang han tar en slurk, sitter han sånn med melka i munnen en god stund, før han svelger….og han tar svære slurker;)))

DSC_0419 copy

og der har han oppdaget meg og kameraet:)

en liten søt historie fra søndag…vi var på Bunnpris…Mikael har nemlig oppdaget at Bunnpris har åpent på søndager;)

han står i kassa og filmer litt…(vi fikk lov av kassadama:))

inn døra kommer er godt voksen dame med downs syndrom…Mikael ser henne med en gang, og sier høyt:”Åååhhhhh….så søøøt!!!”

så vi måtte bort til damen og si hei…og så ble han plutselig flau og måtte ut i bilen:)))

syns reaksjonen hans var herlig og ekte…lurer på om han av og til merker at han selv er anderledes også!!!

5 kommentarer:

Connie Maureèn sa...

Så herlig! jeg har også en forkjærlighet for personer med downs syndrom, noen av de koseligst folkene jeg har møtt! Nå har jeg riktignok ikke møtt på noen som var sint, de har visst et voldsomt sinne, men tror de tar det igjen med å være utrolig glad når de er i godt humør :) Jeg må også få si tuuuuusen hjertelig takk for boksene, jeg er kjempe takknemmlig! mange klemmer, Connie Maureèn<3

Miriam Elisabeth sa...

Så søt historie. Ja, de med DS er herlige. Og som POM sier, så viser de virkelig glede når de er glade. Men generelt har jeg inntrykk av at de er veldig bestemte/stae. Og for alle med DS gjelder det vel at å vise følelser er veldig typisk :)

Frøken Lykkelig sa...

Jeg blir fasinert over alt du forteller om din sønn... jeg synes du har en utrolig flott blogg og du tar noen nydelige bilder.
Selv om jeg gjerne ikke kommenterer på hvert innlegg så er jeg alltid innom deg og titter!

Bare fortsett.. du er flink og jeg følger gjerne med på dine søte historier :-)

Line sa...

Herlig!!
Søt bildeserie av han og...
Ja ein kan jo lure på kor mykje dei er klar over sjølv...
Fredrik er i alle fall veldig bevisst sin sjukdom, og er veldig opptatt av medisinen og det at han vert så uroleg når medisinen er ute av kroppen.
Han har jo sine utbrudd og om at han ikkje vil vere annleis, og at han synst det er urettferdig...
Då gjer det vont å vere mor...
Klem

Kort og Søm sa...

Hei, takk for den koslige kommentaren hos meg :o)
Det var en søt historie om sønnen din!
God helg! :0)