fredag, oktober 02, 2009

mammatanker…

DSC_0400 copy 

det er rart hvordan hjertet hopper opp i halsen på meg når telefonen ringer på kvelden, og Mikael er på avlastning…

DSC_0072 copy1 

det gjorde den i kveld…ikke no alvorlig i det hele tatt…bare en beskjed…men jeg blir alltid så redd i noen sekunder…

de er så søte…det første de sier er alltid: “alt er bra med mikael”…

og jeg vil at de skal ringe…for den minste lille ting…

DSC_0260 copy copy

min lille gutt er ikke helt i form…og vi hadde en “situasjon” i går som fremdeles sitter i kroppen…og da er det ekstra vanskelig å sende ham avgårde…

rart det der…at jeg må sende den ene ungen min bort…for at resten av familien kan gjøre “normale” ting…av og til føles det urettferdig…

7 kommentarer:

ralfefarfars paradis sa...

Nei, det er ikke alltid lett å være mamma- særlig når man ikke får lov å være mor slik man hadde sett det for seg.. Skjønner godt du skvetter når telefonen ringer! Nydelige bilder du hadde tatt- så duse og fine i fargene;)
Håper dere koser dere i helgen alle sammen;)

RitaLita sa...

Mammatanker er helt spesielle!
Jeg er selv mamma til to og det er det aller beste i livet!
Jeg leser bloggen din og tenker på dere.
Bloggen din gir meg masse glede og tanker,
og ofte blir jeg veldig rørt av dine bilder og ord....
Historien leses mellom linjene, og bildene snakker for seg selv.
Kjære deg, -jeg ønsker dere alle det beste.
Dere ser ut som en lykkelig familie.
Stor varm klem

Heidi sa...

Du er så flink til å beskrive mammatankene- og følelsene. Det er rørende og tankevekkende å få et glimt inn i deres liv. Takk for alt du deler! Stor klem Heidi

Hellig Lykke sa...

Mammatanker er fine og tøffe innimellom. Og det er tøfft å savne gutten sin og samtidig nye freden i huset.
Håper du får en fin helg.
Klem fra meg

Guttemamma sa...

Ikke lett dette ,Tara....Du virker aldri sliten,bare full av kjærlighet og mammakrefter...flotte gutten din,skjønner at du er redd for han. Gi deg selv litt pause...om det går??? Og ikke bli sint på meg om jeg sier noe "feil"...
klem

Nallebr.. sa...

åå det kan vara jobbigt att vara mamma... hoppas ni får en bra hlg kram

Torilpia sa...

Dette innlegget må jeg bare skrive en kommentar på. Du satte fingeren på noe som jeg har kjent på i alle år siden jeg ble mamma for snart 17 år siden. Men spesielt godt kjente jeg denne følelsen av sorg ved å sende bort ett eller flere av ungene i perioder - etter at jeg fikk minstejenta for ca fire år siden.
Jeg var alene om omsorgen og kjente mye på at jeg ble nødt til å sende bort datteren min - for å få den avlastningen pappaen skulle gitt hjemme hos oss. Når man er to deler man som regel på oppgavene som følger det å ha barn - men når man er alene må man altså sende bort barnet for å få denne avlastningen/fordelingen. Kanskje trengte jeg bare å få dusjet i fred - eller sovet et par timer - vel vitende om at barnet har det bra på den andre siden av veggen eller i etasjen under...
En annen situasjon som krevde at jeg sendte bort minstejenta - var at det er så stor aldersforskjell på henne og de to eldste. For å gjøre noe som de liker - sammen med dem - måtte minstejenta til pappa eller bestemor.
Sånt er alltid sårt.
Men tror nok det er ekstra sårt når situasjonen er som hos dere.

Men for å si det slik jeg tror - så virker det som om Mikael har det kjempefint og at du er en topp mamma. Bildene vitner om det. I tillegg til at du forteller så åpent om hvordan du føler og tenker.

Stoooor klem fra meg!!