onsdag, februar 24, 2010

livet er herlig, dere…!!!

en god start på dagen…med en blid og kosete gutt:)

er det ikke herlig med en god start på dagen, dere???

DSC_0413 copy 

og Sandra…hvis du leser dette…

du ønsket svar på kommentaren din i forrige innlegg,

og det skal du så klart få:)

neste innlegg er til deg…;)

 

13 kommentarer:

Torilpia sa...

Ja - livet er herlig :o) Ingen tvil om at Mikael har det helt toppers :o)

Stor klem!!

Irene, hun pene sa...

Så herleg! :) Bloggen din gjør meg glad!

Stor klem

Blåbærpai sa...

hei! skjønningen!
Blei litt satt ut av S. sin kommentar under her.
Eg vil berre sei at eg oppfatter deg totalt annleis. Eg er sikker på du har mange grenser og "kamper" med M. Men at du velger å blogge stort sett om alle seierne de gjer saman. Og det er fantastisk, både bildene, dei små framstega og også den litt såre kjensla ovar at alt ikkje er heilt normalt i dykkar familie!

Hald fram slik du har gjort! Både med bloggen og i heimen! At Mikael får den aller beste treninga og hjelpa til å takle vår "normale"kvardag, er eg heilt sikker på.Det er berre å sjå på bileta av han!
Stå på!!

Arya sa...

Og jeg signerer Blåbærpai - har sjelden blitt så drastisk provosert som Sandras kommentar på den forrige. Du vet jeg støtter deg, Tara - og jeg gleder meg til svaret. Kanskje du kan bidra til at enkelte faktisk får et litt nyansert syn på tilværelsen og finner ut at livet ikke er svart/hvitt likevel!

I'll be back - det vet du! Og at jeg støtter deg 100 % - det vet du også!!

Klem!!

Arya sa...

ps - glemte å si at ja, livet er herlig - og M. er verdens herligste gutt! Og hadde han dratt bordet tett inntil mitt så skulle jeg jammen vært takknemlig for at noen faktisk ville det!!

Jannicke sa...

Han er helt herlig!! Morgenfriske og blide barn er det beste son finnes :o)

Klem J.

Dronning Maud sa...

Denne bloggen har rørt med meg så mange ganger.Det er ingen tvil om at du er en fantastisk mor.
Samt du viser jo ikke hele livet deres i bloggen-noe heller ikke vi andre gjør.Vi viser deler.Stå på!!!!

Sandra sa...

Ser det er mange som har lest min kommentar, den var ikke ment som noe kritik mot mamma`n til M.
Jeg synst ho gjør en god jobb med M, men har endel spørsmål.
Kan fortelle at jeg jobber på en barnebolig med barn i alder 0-18år, det er 3 som er autister der.
Vi jobber litt i mot at de skal få utvikle (eller hva jeg skal si) sine "tvanstanker" og "vaner", sånn at de fungerer mest mulig "normalt" i hverdagen. Men ser jo også at du har fått med M på mange ting som mange andre autister sliter med, som å gå på lekeland..osv.
Jeg kjenner bare autister gjennom jobben, vet hvordan vi legger opp dagen sammen med barna.
Det jeg lurte mest på er hvordan dere takler den, for det ser jo ut som M ja styrer deres hverdag mye.
Å jeg skjønner veldig godt at M ikke kan vær med på alt eller vil vær med på alt, jeg bare er int i å høre fra deg hvordan du ser på sitvasjonen. (men å styre en hverdag kan også en unge med kolikk gjør, så ikke vri på det enda engang)

Ja klart kjøper vi leker barna liker! Men ei vifte er jo ikke noe særlig til leke:)
Om han hadde fått flere normale leker, hadde han ikke da over tid begynt å like de?
Vi har en gutt som elsker stoler, men går da ikke å kjøper en stol:) Han har med tiden begynt å like å se på store baby biler og rangler.

Synst det er utrolig synd at alle såg kommentaren bare som negativt.
Det var den ikke ment som. Kunna helt klart ordlagt meg bedre, men med en sur liten baby så ble det i full fart, å fikk ikke tid til å skrive alt jeg ville.

Å skjønner hvorfor det blir krig?!
Du gikk jo rett i strupa mi, så se litt i deg selv du som skrev det.
Jeg elsker jobben min, å synst det er kjempe spennendes å følge med på barna sine utvikling!

Det med at ho bretter han ut var at det er mange bilder i bare bleia, han er 9år, selv om han er autist så hadde jeg ikke valgt å legge ut bilder av han i bleia.
Hadde ikke synst det hadde vært så kjekt om noen hadde lagt ut bilde av min 4-åring i nattbleia heller jeg..
Å jeg liker faktisk bloggen din, bortsett fra enkelte ting. Har lest hele bloggen.
Det her ble fryktelig langt beklager det..

Blåbærpai sa...

faktisk kan tara velge nøyaktig som ho vil, kva bileter ho vil vise oss! Og det er hennar valg!!!

Kanskje du bør velge dine ord med litt meir omhu, for det virkar ganske så kvasst og spydig noko av det du skriv..

Det du skriv atM. ser ut til å styre livet til familien og sånn SKAL DET IKKE VÆRE!"
I den setningen gjer du deg sjølv til den som har rett og det er ikkje ein ok måte å innlede til dialog om noko du faktisk eigentleg ikkje har noko med.
For eg meiner ein kan stille spørsmål på ein fin måte for å forstå betre, eller krass og kritisk, som eg opplevde med ein del av dine ytringer.
Det er fint om du berre har blitt litt misforstått her,men måten du skriv på kan definitivt mistolkes.
Det er bra at du prøvde å forklare litt nærmere kva du eigentleg ville vite:)

Og ja..har ein barn, så styrer vel dei ein stor del av døgnet..uansett..frisk eller sjuk..annleis eller ei.
Foreldre som er oppegående prøver vel heile tida å gjere sitt beste og ta dei rette vala når det gjeld oppdraging, anten det dreiar seg om leiker og grenser, folkeskikk og rutiner.
Eg er heilt sikker på at Tara gjer sitt aller beste for SIN familie og som sagt Mikael Blomstrer enormt!!
Har jobba med nokre autister eg òg , så det er sagt.Det gjer meg ikkje til spesialist i feltet og kvart menneske er unikt og må behandlast unikt og ikkje berre i forhold til diagnosen dei har fått!

Ha ein strålende kveld alle:))

Elisabeth sa...

Livet er herlig ja!! Og flere som leser denne bloggen er vel foreldre som har barn med spesielle behov, tror jeg...

Og derfor blir vi også VELDIG provosert!!
Skjønner ikke helt hvor S vil med dette... Vil hun ha en blogg som viser alle de daglige kampene og kranglene?? Tvangstankene og ticksene?? Pent kledde barn??
Og at det da kommer kommentarer om bleiebilder, og hva slags leker som er "vanlige" leker? Jeg blir helt matt....

Tror vel at denne bloggen også er en slags terapi for en til tider veldig sliten mor, som gjør sitt beste for å vise verden at hennes sønn også hører til her sammen med oss "normale" :)

Og du gjør en super jobb, vennen min!!!


Hode høyt hevet, og med ett stolt smil om munnen!!!
Både til blikk OG kommentarer!!!

Stor klem fra meg!!

Arya sa...

Oi, dette ble interessant! Og ja, 'Sandra', jeg må innrømme det; jeg ble MEKTIG provosert av kommentaren din. Du kan være glad jeg valgte å sende en mail til Tara fremfor å skrive det offentlig :-)

Det å lure, kjære Sandra, er en menneskerett. Og det er noe jeg vet Tara ville tatt seg tid til å svare på. Men det å henge ut, kritisere og være en 'besservisser' bare fordi man har litt peiling, det er IKKE akseptabelt! Og ja, Sandra, jeg så også kommentaren din for et par uker tilbake - og den var ikke særlig vennlig formulert. Og når du da i tillegg ikke står frem, men velger å være anonym ('Sandra' er ikke det hakk bedre enn anonym i tilfelle du lurer...) - da mister jeg enhver respekt jeg kunne hatt for dine kommentarer.

Tara har valgt å vinkle sitt liv på en positiv måte. Hvordan hun har det i virkeligheten er det bare hun og hennes nærmeste som vet. Men dersom du hadde fulgt med på dagens moderne pedagogikk så hadde du visst at positiv forsterkning, LØFT (løsningsfokusert tilnærming) og tilsvarende læremåter faktisk gir bedre og mer varig resultat. Og ikke minst - gir også en endret holdning hos en selv. Fokuserer man bare på problmene og alt det en ikke klarer å få til - da klarer en garantert ikke å få til noe. Siden du selv har små - og jobber med en så tung gruppe med brukere - anbefaler jeg deg en tur innom dette tankesettet. Det kan faktisk hende at du da vil få noen aha-opplevelser. Og siden du tydeligvis har en liten en bør du iallefall gjøre det.

Det er himmelvid forskjell å jobbe med funksjonshemmede barn, og det å være mamma. Hva bryr du deg om dine brukere når du snur ryggen til dem og reiser hjem etter endt arbeidsdag? Hva bekymrer du deg over? Iallefall ikke hvordan du skal takle kvelden med vedkommende. Eller morgendagen. Og iallefall bryr du deg ikke om hvordan fremtiden til disse vil se ut. Hvilke muligheter de har i verden. Men det må vi som er mammaer til disse skjønningene. Vi MÅ ha disse tankene i hodet hele tiden, vi MÅ tenke langsiktig. Og i mange tilfeller vet vi også mest hva som er riktig for våre barn. Du hadde ikke likt det dersom vi hadde begynt å kritisere deg for at ungen din er sur, ville du? Vi aner jo ikke hvorfor han er sur!

Men det vi kan kritisere deg for - og det gjør iallefall jeg med veldig god samvittighet - det er at du ikke tar deg tid til å lese over dine kommentarer. Ta en liten runde med deg selv før du trykker 'publiser'-knappen. Og spør om noen kan bli såret. Om noen kan misforstå deg. Har du ikke tid til å gjøre det så la vær å publisere noen ting. For da er du bare ute etter å såre. Og sånn som kommentarene dine har vært i denne bloggen mistenker jeg deg faktisk for akkurat det.

Så da er det opptil deg å bevise det motsatte, Sandra. Bevis at du faktisk er verdt tilliten som foreldre med autistbarn må vise deg når de overlater deg ansvaret. Jeg er neimen ikke sikker på om jeg hadde turt...

Iallefall ikke på nåværende tidspunkt!

Sandra sa...

Jeg har sagt mitt, jeg mener ikke at Tara ikke gjør en god jobb.
Hadde en fryktelig dårlig kveld, og dårlig tid så alt jeg ville skrive kom kanskje ikke med og det jeg skrev kom ut feil. Jeg er ikke den som trur at alt er A4, jeg vet hvor krevendes det kan vær.

Å jeg gjør altfor at barna på boligen har det godt.

Det å beskylde meg for andre kommentarer som har vært anonymt skal jeg ha meg frabedt, jeg har ikke kommentert på denne bloggen før! Jeg kom over denne bloggen nå for bare et få dager siden.
Jeg kan såklart legge ut min hotmail adresse, men det gjør jo meg likevel helt anonym. Jeg har ingen blogg, å det å legge ut fult navn på en offentlig blogg det gjør jeg faktisk ikke.
Såklart Tara kan legge ut de bildene ho vil ho, men jeg kan jo også si at jeg ikke synst noe om bleie bildene. Dette er ei åpen siden, å man må faktisk regne med at da kan det komme litt kommentarer.

Nå har jeg sagt mitt, kommer ikke til å lese eller svare på flere kommentarer. Ikke fordi at jeg trekker meg ut, men fordi jeg føler at samme hva jeg sir nå så kan ikke jeg få vist mitt sannejeg.

Så Tara det var ikke menigen å vær så krass, alle har vi en dårlig dag, men jeg angrer nå jah!
Å jeg mener ikke at jeg kan mer enn du for det kan ikke jeg! Jeg kan det vi jobber med på boligen, jeg kan ikke om din gutt.
Du har en flott gutt, som tydelig viser glede!
Mvh Sandra.

Arya sa...

Beklager dersom du ikke var den som kommenterte for et par uker siden, Sandra - jeg syntes det bare var litt innlysende i og med at ordbruken om bildene med bleiene var nesten en kopi.

Men er det ikke du så beklager så mye. Men som du selv sier - det er en åpen side så Tara må regne med kommentarer. Og det samme må du når du gir slike tilbakemeldinger.

Ha forøvrig en god kveld :-)