mandag, mai 17, 2010

17. mai…fra innsiden av bilen…

ja, gratulerer med dagen alle sammen!!!

her i huset har vi gjort store framskritt i år…

jeg og Mikael kjørte nemlig Daniel til byen i dag tidlig…

YESS!!! det stemmer!!!

her snakker vi STORE fremskritt…:)

DSC_0509 copy 

vi hadde 2 mål for turen…

-få Daniel til byen for å treffe kompisene sine…

-få tak i en gassballong til Mikael, UTEN å gå  ut av bilen;)

DSC_0506 copy 

Mikael var skeptisk…

jeg måtte love på tro og ære MANGE ganger at vi IKKE skulle ut av bilen!!!

DSC_0510 copy 

halve turen satt vi i nesten stillestående kø inn til byen…

det var skummelt for Mikael…

hvorfor kjører du så seint, mamma??”

av og til gikk det barn forbi oss som tutet i fløytene sine…

det var også skummelt for Mikael…

NEEEEIIII!!!! Det BRÅKER SÅÅÅÅÅ!!!! Jeg får vondt i ØRENE MINE!!!!”

DSC_0512 copy

da vi kom til byen litt før 10, var det ikke lenge før vi gassballonger overalt…

Daniel fikk i oppdrag og kjøpe en kul ballong…

helst en MOBIL!!!” ropte jeg etter ham…

VEL…

den ballongen som ble dyttet inn i bilen, før Daniel løp så fort han kunne…

DSC_0513 copy 

…var IKKE kul!!!

den var nemlig KNALLROSA med Tornerose eller Barbie eller noe på!!!

ikke noe for en snart 10 år gammel gutt, vel…

jaja…ikke at Mikael brydde seg noe særlig;)

han var mest bekymret for at Daniel skulle gå i tog i byen…

ja, kanskje han til og med måtte sove i byen i natt!!!

mange bekymringer for en liten gutt på denne “gledens” dag…

WELL…

jeg og Mikael kan i hvertfall si at vi HAR vært i byen i dag!!!

første gang siden han var 3 år gammel:)))

 

5 kommentarer:

Lykkeliten Studio sa...

Eg synst det er utrolig spennende å følge dere gjennom bloggen, mange ganger har eg høgtlesing for min samboer....fordi eg blir så fasinert over det du skriver! Ofte blir eg sittande og tenke på om det er slik for Tuva også... vanskelig å vite sidan ho ikkje har noko språk og til tider er vanskelig og tolke. Har sikkert sagt det før, men sier det igjen... Tusen takk for at du deler kvardagen deres med oss!! :) klem fra oss

anine sa...

Er det ikke herlig med sånne små gleder som det??? Bare det å få han med i bilen. Flott:) Kjenner meg igjen med min datter. Det er mye hindringer i livet... men av og til kommer vi oss litt over en og det er stort både for mor og barn:) Synes det er veldig spennende å følge med deres hverdag:):)

Jannicke sa...

Det er rørende å lese om disse små fremskrittene, som er så uendelige store for M selv...
Jeg syntes det setter ting i perspektiv - ingenting bør vi ta forgitt..
Takk for at du deler disse små øyeblikkene..
Klem til deg og M.

Arya sa...

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si nå, jeg, Tara. Blir så utrolig ydmyk når jeg leser om hvor ulik verden kan oppfattes av oss. Om hvor mye som vi tar som gitt, men som egentlig ikke er det. Og hvor mange ting i hverdagen som jeg ikke lenger er bevisst på.

Som de over meg skriver, takk igjen for at du deler både små og store øyeblikk med oss!! klem

Mine Blomster sa...

Ååååå mine tårer er ikke langt unna nå... Vi har ikke feiret 17 mai på 7 år... Vi tengte at ...kansje...kansje vi kunne klare det i år... men NEI!! Ellers takk, sa David. Allllt for masse mennesker...
Han satt på sitt rom med LEGO Atlantis som vi lovet han skulle få til 17 mai.
Min datter og jeg fikk vår første tur på mange år. Hun er preget av sin bror, og blitt redd i store folkemengder.
Så Mor stilte opp som støttespiller i tåg ... OG DET VAR GØY!!!!! ;O)
Men uten David....Han ble hjemme med sin far...
;O/