onsdag, juli 07, 2010

 

5 døgn har han vært borte nå…

2 dager til han kommer hjem igjen…

jeg er fullt oppdatert på hvordan han har det,

og vet at han har det veldig bra!!!

rart det der med avlastning…

så godt og så vondt…

helt nødvendig for å få glimt av normalitet i livet vårt…

og så unaturlig for en mamma å sende barnet sitt avgårde i flere døgn…

for at vi andre i familien skal kunne gjøre vanlige familieting…

disse koselige familietingene har alltid en bismak for meg…

det er alltid en som mangler!!!

DSC_0657 copy

så når du kommer hjem til fredag, Mikael…

da skal vi gjøre Mikaelting…

du og jeg:)

kjøre langt for å besøke en bestemt Kiwi-butikk…

eller stå en time i kassa på Rema 1000 for å se på kunder som betaler…

sånne ting som noen ikke skjønner at jeg gidder å gjøre med deg…

men bryr vi oss om hva andre mener og syns og tror, Mikael???

OH NO!!! NOT ANYMORE!!!

vi bare prøver å kose oss så godt vi kan, vi:)

i vår store, lille autisme-verden…

DSC_0658 copy

vi savner deg!!!!

7 kommentarer:

Miriam Lilliana sa...

Nå rant det noen tårer.. Du rører alltid dypt inni meg med innleggene dine, Tara.. Både du og Mikael.

Bli gjerne med på min giveaway, hvis du vil.. ♥

Jannicke sa...

så rørende.. du er en fantastisk mor.. Klem J.

Mine Blomster sa...

Uffff!!
Det er som du sier... Ikke godt å måtte sende en av sine barn bort, for at resten skal kunne få ha fri!!!
Ingen ønsker å ha det slik... ingen skjønner denne sorgen før de evnt. står der selv...hvor vondt dette er...!!
Jeg FØLER SÅ MED DEG !

Men prøv alikevell og nyt dagen med de andre så godt du kan. JEG hvet at det ikke er lett....
Varm hilsen og klem fra meg
B
;O)

Torilpia sa...

Ja det er tøft å sende bort barna sine for å få mulighet til å gjøre "vanlige" ting. Det er viktig for resten av familien - selv om det er vondt også.
Selv har jeg vært nødt til å sende fra meg mine i perioder for å få tid til å ta meg igjen selv - det skyldes i hovedsak depresjonen min. Det får meg til å føle meg egoistisk men samtidig vet jeg at jeg må det for å kunne klare hverdagen.

Jeg er nå i en to ukers aleneferie hvor jeg går og tråkker litt rundt meg selv enda. En kjenner ekstra på den dårlige samvittigheten da.

Men så får jeg tid til å gå på bloggrunde - og da døyves litt av den dårlige samvittigheten jeg har for alle mine bloggvenner som jeg ikke har tatt vare på i de siste månedene :o)

Ser i alle fall ut som om dere har en fin sommer - til tross for litt ustabilt vær. Mange flotte bilder som vanlig. Gratulerer til alle de som har hatt bursdag - litt forsinka da .. :o)

Fortsett og nyt sommeren - prøv å ikke tenke så mye på Mikael når han er på avlastning (jeg vet det er omtrent umulig) - du vet jo at han har det bra - gjør alt det du ikke kan når du har han hjemme. Når så Mikael kommer hjem nyter du det også :o)

Sender deg en stooor sommerklem!!!

Toril ♥

Gry Offernes sa...

Du skriver så ubeskrivelig flott igjen, Tara! Sitter her med tårer i øynene, jeg...

Store klemmer fra meg!!

Lykkeliten Studio sa...

Det kom nok nokre tårer her også... Mikael er heldig med valg av mamma, that`s for sure!!
Klem fra meg ♥

p.s. Vi skal begynne med avlastning over sommerferien.... vanskelig å sette ord på den følelsen det gir meg, ein svært blanda følelse i alle fall....

anine sa...

Rart det der med avlasting og dårlig samvittighet! Uff ja det er ikke lett... kjenner den følesen. Håper du har fått tid til deg selv og andre:)