søndag, august 22, 2010

uendelig…

DSC_0476 copy sandalwood

Mikael…lille vennen min,

vet du hvor uendelig glad jeg er i deg?

som når du legger de små hendene dine rundt ansiktet mitt,

og gir meg et skikkelig kyss i pannen…

når du sitter å nynner lykkelig i vei på kjenningsmelodien til Mot i Brøstet…

som når du sier “har du sett på NAKEN” istedetfor MAKEN…

når du ler rått av de billigste prompe-vitsene…

når du ser meg bedende inn i øynene og sier “vær så snill med sukker på”…

når vi har våre små, søte samtaler som går rett inn i hjerterota…

som når du holder på med alle de rare, autistiske greiene dine…som betyr så mye for deg…

DSC_0512 copy vintage spring

men viktigst av alt, Mikael…

når du smeller og sparker i dørene så huset rister…

når jeg holder på å stupe av tretthet, og du nekter å legge deg…

når du knuser hele pakka med egg utover kjøkkengulvet (eller vinduet)…

når du raser i timesvis fordi jeg har brukt et feil ord…

når du har blå ringer under øynene, og nekter å spise på 3.døgnet…

når du maser så på storebroren din at han nesten tipper over…

når du slår deg skikkelig vrang i butikken, og alle ser olmt på oss…

DA Mikael…

da er jeg AKKURAT like uendelig glad i deg!!!

håper du vet det…

6 kommentarer:

Kathrine 'Glimt' sa...

gode ord fra en god mamma til en god gutt :)

Gry Offernes sa...

Det er en hovedgrunn for at jeg liker deg, Tara. Og her beskriver du nettopp dét... *snufs*

Muffin sa...

utrolig flotte ord og en utrolig flott påminnelse til alle mødre som har akkurat samme opplevelser med sine barn, autistiske eller ikke. Du har en enorm evne til å vise kjærlighet og tålmodighet!

ps - gratulerer som finalist hos Pioneer Woman! :) Stas!

Gunhild sa...

Fikk tårer i øynene av å lese. Så flott beskrevet! Selv om ikke jenta mi er autist, så kjenner jeg meg veldig igjen i dette.

Elisabeth sa...

For pokker Hildemor, nå sitter jeg å sipper på jobb.... Klem

Torilpia sa...

For et nydelig innlegg Tara .. ble veldig rørt og kjenner hvordan ordene treffer rett i hjerterota.

Det er jo nettopp sånn det er å være mamma. Opp og nedturer - men kjærligheten til barna er utrolig sterk uansett. Det merkes nok ekstra godt for noen som har barn med spesielle behov.

Jeg har sagt det før - du er en super mamma - og Mikael en skjønn gutt - jeg har aldri møtt dere - men føler jeg kjenner dere litt allikevel :o)

Stor klem fra Toril :o)