tirsdag, november 16, 2010

redd…

DSC_0329 copy copy

mikael er mye redd  for tiden…

brannalarmer, sykehuset, hunder og glatte veier f.eks…

en annen stor redsel er at mamma skal komme i fengsel…

tenk hvis mamma måtte sitte mange år stengt inne i fengsel,

og han måtte bo hjemme alene med storebror og pappa???

“Det hadde vært SÅÅÅ KJEEEEMPEKJEDELIG!!!!”

***

og jeg har utrolig vondt av ham…

for han er virkelig ekstremt redd for veldig mange greier…

noen ting kan vi skjerme han for, men ikke alt…

***

men én ting er skråsikkert…

mamma skal IKKE i fengsel!!!

4 kommentarer:

solveig sa...

stakkars...jaa sånnt kjennes helt inn i hjerterota når unga føler redsel, frykt osv ..er jo en del av livet, men vi føler med de og noen ganger tror jeg vi føler det tyngre også:/
lenge sia jeg har vært her, ser dere har det godt. god klem-solveig. ps. blir å legge ut bilder av nye kattebebiser straks ;)

gunn randi sa...

stakkars store mikael. ikke godt å være redd. godt han har en sånn innsiktsfull og god mamma som deg! nå må du virkelig passe deg så du ikke kommer i fengsel!!!!
kjeeeempe glad i deg :))))

Gry sa...

Huff a meg, det er ikke greit å være en stor liten gutt! Men akkurat dette skjønner jeg, redselen, mener jeg. Husker selv jeg hadde tilsvarende følelser da jeg var på samme alder. Og da kan jeg tenke meg hvor tungt M. har det med enda mere sensibelt sinn!

Godt at du har tenkt å holde deg på den smale sti, Tara!! ;-)

Klem til deg!

Mine Blomster sa...

Sitter på kurs, men må bare titte innom dere litt...

Dette er ikke til å spøke med. Det er så absolutt noe man må ta på alvor. Har han sett eller hørt noen prate om dette evnet på skolen eller ellers?
Har akkurat hatt en natt med en angstfull gutt.... ingen søvn..hører lyder overalt og ser ting som ikke er der....Han er såååå redd. Og jeg føler meg sååå hjelpesløs.

Vi har nok alle gått igjennom denne angsten som barn, og kansje også når vi fikk barn.. Men det er noe annet når en Autist reagerer...det er jo ikke så lett å forklare ting til våre barn i denne settingen....

Jeg håper snart det er litt rom og tid for en prat igjen. Ringer når jeg har fått ting litt mere på plass... Bloggen er fortsatt lukket ;O((

Men du hvet hvor du finner meg ;O)
Varm hilsen og klem til dere fra meg, Birgitte